Hjem
Nedlasting
Programvare
Musikk- og lydeksempler
Læremidler
Renstemming
Eivind Grovens prosjekt
Teknisk løsning
Bilder
Moderniseringsprosjektet
Automaten i orgelhuset
Portabel renstemming
Nettressurser, litteratur
English
|
Den harmoniske smeden
Den antikke greske filosofen Pythagoras (ca. 580 - 500 F.Kr.) har normalt fått æren for å oppdaget at rene musikalske intervaller beskrives av små, hele forholdstall. Før Pythagoras hadde musikere lagt merke til at bestemte samklanger var spesielt behagelige å lytte til, og hadde stemt lyrene sine slik at strengene sammen ga slike harmonier. Musikerne hadde allikevel ingen forståelse av hvorfor disse bestemte notene var harmoniske, og hadde ikke noe objektivt system for å stemme instrumentene sine. I stedet stemte de etter øret inntil de fant harmoniene – en prosess som Platon beskrev som tortur av stemmeskruene.
Teoretikeren Iamblichus, som på 400-tallet skrev ni bøker om den Pytagoreiske sekten, beskrev hvordan Pythagoras kom til å oppdage de underliggende prinsippene i musikalsk harmoni:
| |
"Pythagoras var en gang fordypet i tanken om hvorvidt han kunne klare å lage et mekanisk hjelpemiddel for hørselen, og det skulle både virke sikkert og være oppfinnsomt. Et slikt hjelpemiddel ville ha mye til felles med passere, linjaler og optiske instrumenter som var laget til hjelp for synet. Hjelpemiddelet skulle være greit å bruke, og ta opp i seg ideer om volum og mengde. Ved et lykketreff kom Pythagoras til å gå forbi en smed, og fikk høre hammerne som banket på jernet. Hammerne skapte en foranderlig harmoni seg imellom, med ett unntak." |
I følge Iamblichus, sprang Pythagoras inn i smia for å undersøke harmonien mellom hammerne. Han la merke til at det var mulig å få harmonisk klang med alle kombinasjoner av hammerne, med unntak av én hammer, som alltid skapte ubehagelig lyd. Pythagoras analyserte hammerne, og så at de som ga harmoni sto i enkle matematiske forhold til hverandre - enkle heltallsforhold. Med det menes at hammere som var halvparten, to tredjedeler, eller tre fjerdedeler så tunge som en bestemt hammer, ga harmoniske samklang. Og motsatt, den hammeren som alltid ga dissonans sammen med de andre hammerne, hadde en vekt som ikke sto i noe enkelt forhold til dem.
Her er Händels tema for den Harmoniske smeden, fra hans femte suite for cembalo.
Frontispiece til Theorica Musice, Franchino Gafurio, 1492
|
|
Tegningen øverst til venstre viser Jubal, den bibelske far til musikk, og seks smeder som slår en ambolt med hammere av forskjellig størrelse. Illustrasjonen peker på historien om den unge Pythagoras som ble beveget til å undersøke intervallenes karakter etter å ha hørt de musikalske intervallene som ble laget av hammere av forskjellig størrelse i en smie.
Tegningen øverst til høyre viser Pythagoras som gjør forsøk med oktavintervallet med klokker av størrelsen 16 og 8, og med glass fylt i forholdet 16 og 8.
Tegningen nederst til venstre viser Pythagoras som arbeider med intervaller på et strengeinstrument, og nederst til høyre vises Pythagoras og hans elev Philolaus som gjør intervallforsøk med fløyter.
|
I samarbeid med Eivind Grovens Institutt for renstemming
|
