Sammendrag

BARRETT, NATASHA: Barely

Barely is a paradigm of composition, sound-art and multi-media that creates a highly detailed just perceptual layer above the ‘experienced threshold’ of our senses in both the immediate ‘real-time’ substance and in a temporal context of structure and syntax. The complexity of our everyday stimuli tends to a state of noise – not only in terms of sound but in all information received by our senses. The Barely paradigm is an alternative organisation of cultural and perceptual complexity that explores the reality of each given context in terms of the surroundings and the individual. It entices the individual into deep attention, concentration and sensual experience by offering great detail at a level that is only just perceptual, enhancing what is already present in both the individual and the art-work rather than attempting to introduce the artificial. In terms of both substance and concept Barely can be regarded as the antithesis to noise.

The Barely paradigm is manifest in a number of forms spanning abstract sound-art, acousmatic composition, acoustic instrumental performance and spatial sound-architecture. The first manifestation – Barely-1 - is a collaboration with the experimental design and architecture group Ocean North, and will be premiered at Kanonhallen during the Ultima festival. This presentation will discuss the Barely paradigm, the idea of the ‘experienced threshold’ and the approach to sound, time, space and composition as realised in Barely-1.


DREWS, MARK: Sound Schools: The Current State of Audio Education

30 years ago, it was a challenge for students to find programs of higher education in audio engineering, music recording and production, sound design, and other audio-related areas. Many professionals in these fields often came from a mix of scientific and musical training and experience, while others learned “on the job” in either apprenticeships or via in-house training programs at commercial facilities or broadcast institutions.

Economic and political considerations have eliminated many of these earlier routes to a sound education while rapid changes in music, computer, and media technology have enabled the expansion of sound studies at educational institutions at all levels.

Today, while many schools of music are facing declining numbers of traditional music students, some have opened their doors to an increasing number of students in sound recording and music technology. By doing so, they keep their total number of students within the economic requirements of their institutions while satiating the student interest in music production and technology programs.

There are now several hundred sound schools worldwide, yet given the dramatic realignment of the music recording industry, we are left with many questions. This presentation will discuss the current findings of the Sound Schools research project.


FALKENBERG HANSEN, KJETIL: Sound And Music Computing - Musikkteknologi i forskning og utdanning innen EU

Presentasjonen kommer til å inneholde et sammendrag av erfaringene fra EU-prosjektet S2S^2 (Sound 2 Sense, Sense 2 Sound) og dette prosjektets resultater. Først og fremst kommer www.soundandmusiccomputing.org og en Roadmap til å bli introdusert. Både nettstedet og Roadmap er viktige ressurser for alle som jobber med Sound and Music Computing (SMC). Samtidig gir de en oppdatert oversikt over aktiviteten innenfor området hos mange store forskningsinstitutter i Europa, samt EU-finansierte prosjekter og initiativer. Roadmap inkluderer et spesielt fokus på utdanning og pensum for ettergymnasiale studier.


HOLM, SVERRE: Låter vinyl bedre enn CD?

Les hele artikkelen her.


JENSENIUS, ALEXANDER REFSUM: Musikkteknologi, mer enn MIDI

Musikkteknologi er et stort utviklings- og forskningsfelt, men behandles i dag som et verktøyfag ved de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge. Morgendagens undervisning er i stor grad basert på dagens forskning. I denne presentasjonen vil jeg forsøke å gi et overblikk over trender i den internasjonale forskningen innenfor musikkteknologifaget, og kommentere hvordan vi kan dra nytte av dette i undervisningssammenheng i årene fremover.


KNAKKERGÅRD, MARTIN: Musikteknologi genvinder terræn

Musikuddannelsen i Aalborg var den første længere videregående uddannelse i Danmark, der tilbød en særlig specialiseringslinje i musikteknologi på kandidatniveau og som tidligt integrerede musikteknologi i grundforløb og Bacheloruddannelse. Med musikteknologiens stigende udbredelse og almengørelse fra og med anden anden halvdel af 1990erne, kom faget musikteknologi både som studieelement og som selvstændig uddannelse efterhånden til at indtage en mindre fremtrædende position i det traditionelle universitetsmusikfags faglige profil. Det var ikke længere et højprofileret element, hverken i universitets selvbeskrivelse eller i det musikfaglige miljøs egen oplevelse.

Både udefra- og indefrakommende strukturelle og bevillingsmæssige ændringer har ført til, at musikuddannelsen i disse år befinder sig i en omstillingsproces, hvor den for at kunne legitimere sig må bringe sig i spil i forhold til andre aftagerperspektiver og beskæftigelsesmuligheder end tidligere. Dette stiller bl.a. krav om en stærkere betoning af uddannelsens egenprofil og af de uddannelsesmæssige profileringsmuligheder og -tilbud, den tilbyder studerende.

For Aalborgs vedkommende har dette bl.a. ført til, at der nu arbejdes med en musikfaglig vifte, der indeholder flere musikuddannelser og uddannelsesretninger udbudt i et bredt samarbejde på tværs af institutter og fakulteter. Heri indtager musikteknologi og musikteknologifaglige elementer påny en vigtig position, og det indebærer, at den partikulære faglighed, der er kendetegnende for det musikteknologiske studieelement, må reformuleres og præciseres - ganske som det er tilfældet for flere andre studieelementer og moduler.

Med særlig vægt på musikteknologiens rolle og betydning gennemgår og diskuterer oplægget nogle af de centrale elementer i den nye uddannelsesstruktur, hvis første fase træder i kraft i efteråret 2007


KVIDAL, HÅKON: Hva kjennetegner musikkteknologi som undervisningsfag i høyere musikkutdanning?

Undervisningsfaget musikkteknologi defineres og praktiseres på mange ulike vis. Valg av innhold, planlegging og gjennomføring gjøres på forskjellige måter og med svært ulike resultater. Hvilke ideer og disposisjoner er det som ligger bak disse valgene og har undervisningsfaget musikkteknologi unike muligheter og utfordringer i forhold til andre undervisningsfag? Disse og andre essensielle spørsmål i forhold til formidling i fagfeltet er utgangspunktet for Håkon Kvidals mastergradsavhandling som har problemstillingen ” Hva kjennetegner musikkteknologi som undervisningsfag i høyere musikkutdanning?”. Problemstillingen drøftes på bakgrunn av didaktisk litteratur og intervjuer med lærere og studenter ved to utdanningstilbud i musikkteknologi i Norden. Intervjuene gir et innblikk i hvordan intervjupersonene gjennomfører og opplever undervisningen, hvordan de tenker rundt valg av innhold og planlegging av undervisning og hva de betrakter som fagets sentrale innhold. Avhandlingen gir ikke normative råd og anvisninger for ”korrekt undervisning” men, bidrar til økt kunnskap om feltets mangfoldige muligheter og større bevissthet omkring konsekvensene av noen ulike måter å formidle faget på. Gjennom drøftningen etableres en differensiert struktur som det er mulig å bevege deg veloverveid og målrettet innenfor. Avhandlingen vil bidra til en klarere og mer nøktern analyse og mer perspektivrik tenkning omkring egen eller andres undervisning.

e-post: post@musikkteknologi.no
www.musikkteknologi.no

Les notatene her, og se lysbildene her.


LOSSIUS, TROND: BEK - Virksomheten fremover

BEK (Bergen senter for elektronisk kunst) er i ferd med å definere strategi for de kommende årene preget av systematisk arbeid med kunstnerisk forskning og utvikling. I stedet for å se virksomheten som oppstykket i en mengde prosjekter av kortere eller lengre varighet, ønsker vi å arbeide med overordnede problemstillinger over tid, slik at teknisk og kunstnerisk utvikling, formidling, opplæring, dokumentasjon og refleksjon inngår i et hele. Dette skal lede til mer konsekvent og dyptpløyende faglig virksomhet, der erfaring og kunnskap akkumuleres over tid på en slik måte at den kan gjøres tilgjengelig utover grensene for det enkelte prosjekt.

Den faglige virksomheten vil særlig være rettet mot arbeid med tverrkunstneriske uttrykk, sanntid-teknologi (real-time) og fri programvare.

BEK ble etablert i 2000 og har som formål å fremme elektronisk kunst. Virksomheten er rettet mot billedkunst, musikk og scenekunst, og har de senere årene særlig fokusert på arbeid med tverrfaglige uttrykk, real-time teknologi og fri programvare. BEK inngår i Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK).


RUDI, JØRAN: Musikkteknologi som verktøy på tvers - nye arenaer for organisert lyd.

Bruk av lyd i kunstsammenheng vokser raskt, i det vesentligste hjulpet frem av digitalisering, som har betydd konvergens i bade verktøy, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Denne nye bruken bygger sin egen estetikk, sine egne arenaer, sin egen identitet, og tuftes ofte på tematisering av lyd som materiale med annet perspektiv enn tradisjonell komposisjon. Eksempler er konseptkunst, stedspesifikk kunst, prosessorienterte verk, sosial kunst/nettverkskunst.

Hvordan kan musikkutdanningen berikes og vitaliseres av disse tilnærmingene?

Se hele teksten her.


VINJAR, ANDERS: Fra læreplanen for Norsk komponistskole 2012

... MIT (Musikk & IT) er fra i år (2012) blitt obligatorisk fag for alle studenter. Egne opptaksprøver i programmering blir holdt i uke 1 på Institutt for informatikks laboratorium.

Sentralt i alle MIT-fagene er forståelse og programmering av musikalske prosesser, datastrukturer, analyse og DSP. Undervisningen i MIT-3 (innføring i programmering) gis i samarbeid med institutt for lingvistikk ved uio.

Spesialisering i tradisjonelle musikalske verktøyemner som harmonilære, orkestrering, kontrapunkt, akustikk, piano, jazz, opptaksteknikk, plateutgivelser og søknadsskriving blir gitt så lenge vi har tilgang til gjenlevende lærekrefter, men er fra i år blitt valgfag. Emner fra disse fagene kan benyttes som eksempler og oppgaveløsing i MIT-fagene. Spesialskoler for kirkemusikk, håndskrevne partiturer, piano-komposisjon osv. er etablert i distriktene.

Siden 2007, da det for alvor gikk opp for oss at KDs mål for det gamle NMH var en oppdatert læreinstitusjon, har NMH og IMV i en overgangsfase knyttet til seg kvalifiserte læringsressurser gjennom engasjement, eksternveiledning, samarbeid med eksterne MIT-institusjoner, universitetene og NTNU. Arbeidet med å etablere solide lærerressurser med relevant kompetanse er nå kommet langt nok til at Norsk komponistskole i år for første gang tilbyr et fullverdig studietilbud i moderne komposisjon her til lands. ...