UTSMYKKING FOR OFFENTLIG DIGITALT ROM:
TEGNEMASKIN 1-12

Berlin, mai 2002: Jeg møter maleren Olav Christopher Jenssen i hans atelier i Berlin. Store lerreter med abstrakte former i sterke farger er overalt. Når jeg ankommer ruller Olav Christopher leirkuler som han bruker til å lage organiske objekter av høye smekre former. Selv har jeg bare med meg min Powerbook. Mitt atelier er inne i boksen, en inversjon av Olav Christophers store lyse rom. Jeg er en anelse misunnelig.

Oslo, 1998: Stig Andersen, daværende direktørfor Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, spør meg om man kan behandle et nettsted som et digitalt offentlig rom. Og i så tilfelle, burde man ikke ha kunst der også? Jeg svarer ja på begge spørsmål. Jeg har tro på nettet som et offentlig rom. I tillegg kommer det at utsmykkingsoppdrag er en viktig inntektskilde for kunstnere, en kilde som elektroniske kunstnere stort sett er utelukket fra. Kunst på nettet fortjener et slikt pilotprosjekt.

Jeg skriver en prosjektskisse med utgangspunkt i nettstedet odin.dep.no. Odin er den elektroniske publiseringstjenesten for regjeringen og departementene, og inneholder en mengde dokumenter. På grunn av sine mange brukere og viktige offentlige funksjon, er tjenesten et godt eksempel på et offentlig digitalt rom.

Fondet er interessert i prosjektet, og foreslår et samarbeid mellom meg og Olav Christopher Jenssen som en mulighet til å la gamle og nye teknikker møtes. Utsmykkingsfondet har på dette tidspunktet ingen midler til pilotprosjekter. Det søkes derfor om støtte fra Norsk kulturråd. Rådet står for to tredeler og Utsmykkingsfondet for en tredel av midlene. Fondet skal også dekke alle administrative kostnader i form av kunstnerisk konsulent etc.

Prosjektet skal gjennomføres i samme form som andre prosjekter fra fondet. En uavhengig konsulent utnevnes for å administrere et utsmykkingsutvalg med representanter fra byggherre og brukere av bygget. Det uvanlige er at kunstner allerede er valgt, normalt er dette konsulentens jobb i samarbeid med utvalget. Vi kommer fram til at kunstner også bør være med, med tanke på at prosjektet er et pionerarbeid i ukjent territorium for fondet.

Berlin, mai 2002: Prosjektet har ligget på is en stund, men nå har Odin blitt forespurt og takket ja til prosjektet. Utsmykkingsutvalget er allerede på plass: Kunstnerisk konsulent er Atle Barcley fra Atelier Nord, byggherre og bruker representeres av Johannes Groseth fra Odin. Representanter fra fondet (Anneli Torgersen og Dag Wiersholm) fungerer som observatører. Undertegnede representer kunstnerne.

Olav Christopher og jeg setter oss ned for å prate om mulige kunstneriske løsninger. Turen til Berlin skal resultere i et skissemateriale som skal godkjennes av utvalget og Utsmykkingsfondets styre. Skissen må beskrive et passende prosjekt, både kunstnerisk og teknisk innenfor de begrensninger Odin byr på som rom.

Vi diskuterer møtepunkter for våre ulike kunstneriske uttrykk, og kommer fram til at en felles interesse for systemer kan være fruktbar. Siden et nettsted er et rom som utvikler seg over tid bestemmer vi oss for å lage et system som kan tegne over tid, en virtuell tegnemaskin med innebygde regler for hvordan den skal lage bilder. Vi tenker oss at den tegner ett bilde i løpet av et helt år, slik at utfordringen vil være å lage et system som utvikler seg sakte men har nye elementer over tid.

Oslo, juni 2002: Utvalget godkjenner skisse-materialet. Et kritisk punkt er hvordan utsmykkingen skal integreres på Odins websider. Sidene er visuelt tredelt: Et toppfelt, en venstremeny og selve informasjonsområdet. Toppfeltet er todelt: Et felt til venstre hvor Odins egen logo vises, og et felt til høyre for logo for departementer etc. Jeg møter designansvarlig for Odin, og får vite at vår ide om å bruke venstre del av toppfeltet er utelukket. Dessuten er designet ulikt når man kommer ned på departementsnivå, fordi man der kan tilpasse designet ved å justere farger og bruke illustrasjoner i toppfeltet til venstre.

Løsningen kommer ved at utvalget bestemmer at utsmykkingen kun skal vises på Odins hovednivå, slik at vi ikke må forholde oss til departementenes tilpassede sider. Utsmykkingen skal fremstå som et grafisk element som kobles til venstremenyen, samt et fast element på Odins forside som presenterer utsmykkingen. Bildet som lages skal vises i forskjellig utsnitt fra side til side, og vil selvfølgelig endres over tid etter som bildet endres. Ved å klikke på bildet vil man komme til en egen seksjon hvor prosjektet presenteres i sin helhet. <>P> Utvalget beslutter at prosjektet skal presenteres på Odin i to år, i motsetning til vanlige utsmykkinger som vises på udefinert tid. Prosjektet skal etter plan lanseres februar 2003.

Berlin, august 2002: Jeg er tilbake i Kreuzberg for å arbeide videre med prosjektet. Den største utfordringen er å finne et visuelt uttrykk som både Olav Christopher og jeg er fornøyd med. Etter en del diskusjon kommer vi fram til en ide om at vi kan bruke faktiske fotografier som råmateriale, og at tegnemaskinen kan "tegne" fram dette bildet. Vi blir enige om å bruke portretter av mennesker, og Olav Christopher foreslår at vi bruker et bilde av kongen og dronningen fordi de vil ha en symbolsk betydning for Odin.

Ideen er å lage et system hvor bildet i begynnelsen framstår som abstrakt, men gradvis konvergerer mot et leselig bilde gjennom årets gang. Først helt på slutten av året skal det være mulig å se at det er kongeparet som avbildes.

Oslo, september 2002: Utsmykkingsutvalget er ambivalente overfor ideen om et kongeportrett, kitschfaktoren er for høy til at Utsmykkingsfondet vil godkjenne ideen. Etter diskusjon med Olav Christopher foreslår vi at portretter av vanlige personer kan brukes som alternativ, da med fokus på å vise bilder av den gjennomsnittlige nordmann.

Berlin / Oslo oktober-desember 2002: Ideen om portretter faller gradvis. Rent konseptuelt er det ikke så interessant uten et sterkt bilde, slik et portrett av kongeparet ville vært. Dessuten fungerer det ikke så godt rent visuelt, jeg klarer ikke å finne en god måte å "tegne" fram bildet uten at det virker som en dataklisjé fra Photoshop.

Vi går tilbake til ideen om en tegnemaskin som lager abstrakte bilder. Målet blir å lage 12 forskjellige tegnemaskiner som tegner et bilde hver i løpet av to måneder, 24 måneder tilsammen. Hver tegnemaskin må ha et unikt uttrykk, og ta utgangspunkt i en estetikk som kan være samlende for begge kunstnerne.

Dette er etterhvert blitt et ambisiøst prosjekt, og etter diskusjon med Utsmykkingsfondet blir de økonomiske rammene øket. Utsmykkingsfondet står nå for to tredeler av midlene samt administrative kostnader, Norsk kulturråds bidrag en tredel.

Oslo, januar 2003: Vi nærmer oss deadline. De tekniske aspektene av applikasjonen begynner å komme på plass, men tegnemaskinene er fremdeles ikke løst. En rekke kandidater er blitt forkastet fordi ingen av oss er fornøyd med dem. Olav Christopher foreslår at jeg gjennomfører prosjektet alene. Vi blir enige om at en slik løsning sannsynligvis vil gi et bedre resultat innen en realistisk tidsramme.

Utsmykkingsfondet og Odin godtar forslaget, men stiller spørsmål til om jeg vil klare å gjennomføre prosjektet til februar. I framdriftsplanen er 4 uker satt av til teknisk testing, noe som vil være urealistisk hvis jeg må lage 12 tegnemaskiner fra bunnen av. Lansering blir utsatt til et mer realistisk tidspunkt.

Oslo, juni 2003: Utsmykkingen lanseres utentekniske problemer. Arbeidet med å lage 12 unike tegnemaskiner har vært en utfordring, men jeg er fornøyd med resultatet både estetisk og teknisk. Integreringen med Odins egne sider fungerer godt. De fleste brukere vil oppleve prosjektet som en subtil ekstra dimensjon på sidene, mens de som er interesserte kan gå inn og se prosjektet med arkiv og animasjoner som viser hvordan bildene utvikler seg.

For meg personlig er ideen om tegnemaskiner en videreforedling av det jeg alltid har jobbet med, nemlig former som genereres av systemer. Men jeg hadde neppe kommet fram til denne formen uten Olav Christopher som samtalepartner. Hans ideer rundt tegnemaskinene har vært uvurderlige. Jeg er fremdeles misunnelig på hans store rom i motsetning til min lille boks. Ganske ironisk egentlig, siden prosjektet som nylig er ferdig nettopp dreier seg om å behandle digitale rom som likeverdige med fysiske rom.

"Tegnemaskin 1-12" kan sees på Odins hjemmesider, http://odin.dep.no/. Marius Watz har sine personlige hjemmesider på http://www.evolutionzone.com

http://odin.dep.no
Marius Watz