INNLEDNING

I oktober 2002 arrangerte NOTAM og PNEK konferansen "Elektronisk kunst i det offentlige rom" og følger her opp konferansen med en publikasjon som introduserer og utdyper feltet gjennom tekster og omtaler av verk. Publikasjonen er først og fremst rettet mot utbyggere, bestillere, bevilgere, arkitekter og formidlere. Elektronikk som verktøy og medium representerer nye muligheter for kunstnerne, men den digitale kunsten må allikevel underlegges den samme type kritikk og vurdering av egnethet for bruk i offentlige rom som analog kunst. Disse sidene er ment å bidra til å bedre kjennskapen til den elektroniske kunsten.

Bruk av elektronikk har tiltatt blant kunstnere, og det er stor variasjon blant tverrfaglige kunstprosjekter med digitalt utgangspunkt. Digital kunst er en relativt ny genre, både fordi det har tatt tid å alminneliggjøre teknologien, og fordi det ofte fordres en del teknisk kompetanse for realisering av verkene. Slik kompetanse finnes blant annet hos kunstnerverkstedene som er omtalt på disse sidene. Ofte inneholder verkene i tillegg en akademisk komponent, i den forstand at det arbeides direkte med forskningsresultater fra for eksempel modellering av objekter, livsformer og mønstre i naturlige prosesser.

Det er vanskelig å definere yttergrensene for elektronisk kunst. Kanskje er det heller ikke ønskelig å definere dem så nøye, fordi det stadig oppstår nye former og uttrykk. Elektronisk kunst hadde for bare ti år siden et ganske annet tyngdepunkt enn i dag. Datateknologi er for eksempel mye raskere og billigere nå enn tidligere, og gjør det lettere å arbeide med komplekse prosesser. Det er ikke lenger komplisert å la verkene forandre seg med publikums tilstedeværelse eller aktive handlinger. Denne interaksjonen gir kunsten en flyktig karakter som leder oppmerksomheten bort fra verket som objekt og over i kunst som prosess. Elektronisk kunst gir inntrykk av å være tidsmessig og moderne,og egner seg derfor som virkemiddel i stedsutvikling - enten som frittstående verk, eller integrert i arkitekturen. Elektronisk kunst kan bli en del av en estetikk som tilfører betydning til steder og stedenes kontekst Ð og slik øker deres kulturinnhold. På grunn av fleksible leveringsmetoder kan kunsten lett forholde seg til, og underbygge, de funksjoner arkitekturen har. Dette kan hjelpe publikum i forståelsen av både verket og dets plassering, samtidig som brukerne selv er en del av verkets fortolkning. Forholdet publikum/verk er viktig for å skape nærhet, forståelse og kanskje identifisering og eierskap.

Installering og planlegging av elektronisk kunst krever en flerleddet prosess mellom kunstner, bestiller og utbygger. Denne prosessen kan fungere som innspill i debatten om utvikling av det offentlige rommet, som i økende grad opptas av kommersielle aktører med markedsføring. Den elektroniske kunsten arbeider ofte med massekulturens virkemidler, og egner seg derfor spesielt godt til å inngå i denne debatten.

Disse, og andre temaer, er tatt opp i de forskjellige delene av publikasjonen gjennom beskrivelser av verk, mer teoretiske tekster, en kunstners beskrivelse av en utviklingsprosess, samt praktiske opplysninger om forskjellige tekniske aspekter ved elektronisk kunst det må tas hensyn til. Korte beskrivelser av produksjonssteder for elektronisk kunst i Norge er også inkludert, sammen med en opplisting av andre ressurssteder som kan bistå med utredning, rådgivning, bestilling, bygging og tilpassing av elektronisk kunst i offentlig sammenheng.

Et offentlig rom er avhengig av tidsmessige kunstuttrykk for å være levende - god fornøyelse!

Jøran Rudi