Lyd er i luft - lyd er i vann - lyd er i metall og lyd er i tre. Lyd er svingninger, vibrasjoner eller bølger som høreorganene våre oppfatter dersom de ligger mellom bestemte hastigheter. Hastigheten på vibrasjonene, frekvens, beskrives i Hertz (Hz). Når vi er unge kan vi høre vibrasjoner mellom 20 og 20 000 Hz, men hørselen vår svekkes med alderen. Mange andre levende vesener, som for eksempel hunder og flaggermus, hører mye raskere svingninger enn det. Svingninger som for oss ikke lenger eksisterer som lyder. Vi hører best i området 3 000-4 000 Hz.

De fleste tenker på lyd som svingninger i luft, og det er vanligst. Men svingninger finnes andre steder enn der; ta en stemmegaffel, slå på den og sett den på skallen. Du hører en tone, men tonen kommer ikke inn i hodet gjennom luften, den kommer gjennom skallebrasken. Andre typer vibrasjoner kan være langsomme og finnes for eksempel i de fleste biler; de høres som en mørk brumming, og gjør at mange blir søvnige når de kjører.

Lyd transporteres oftest i luften, og høres gjennom ørene.

Øret er den mest kompliserte mekaniske delen av kroppen, og inne i øret begynner lydbølgene å gi mening - lyden "tas fra hverandre".

Når vi snakker om lyd, er akustikk et ord det er nyttig å vite noe om. Lyd er vibrasjoner som er satt i gang et eller annet sted - i en hals, i en høyttaler, i et klokketårn eller flymotor. Men lyden speiles - reflekteres - når den treffer ting. Og den speiles forskjellig alt etter hva den treffer. Noen materialer "suger" lyden i seg, og sender lite fra seg, mens andre materialer sender mye tilbake. Dette går det an å eksperimentere med ved for eksempel å rope mot en betongvegg og etterpå mot en tykk gardin, og lytte etter forskjellen. Gardinen suger mer i seg og sender mindre tilbake.

Alle rom har sin egen akustikk, og romklang er lydbølgene som reflekteres frem og tilbake inne i rommet. Dette er viktig å tenke på dersom man skal lage et rom hvor det skal spilles musikk, eller et rom hvor det er viktig at tale oppfattes tydelig.

Amplitude, eller hvor høy lyden er, er også et ord som sier oss noe om lyden. Lydstyrken måles i desibel (dB) og smertegrensen ligger på rundt 120 dB. Det er klart at man hører godt lyder som er sterke, men man hører enda bedre de tingene man trenger å høre. Foreldre kjenner ofte lett igjen stemmene til barna sine i en flokk av barn som leker, huier og roper. Ørene kan jo heller ikke "skrus av" slik som øynene kan. Rop inn i øret til en sovende person, og han våkner - vift med et rødt flagg foran øynene til en sovende person, og ingenting annet skjer enn at man blir sliten i armen. En annen ting er at ørebruskene våre siler lyden slik at vi hører om noe kommer bakfra eller forfra. Når vi i tillegg har to ører kan vi også bestemme fra hvilken side lyden kommer fra. Slike "antenner" er viktige når du skal orientere deg f. eks. ute i trafikken.

Alt dette forteller om hva lyd er, rent fysisk, men hva lyd får oss til å tenke på, eller oppleve - det er noe annet. Da dreier det seg om musikk - ordnet lyd. Og dersom man ikke ordner lyden, hva har man da?