Et NoTAM-prosjekt for barn og unge:
Dette dokumentet beskriver et prosjekt som knytter sammen flere interesser og aktører innen norsk utdanningsvesen og musikkliv. Norsk utdanningsvesen er ikke bortskjemt med helhetstenkning innen feltet musikk og teknologi, heller ikke med ideer om tilknytning til eksisterende profesjonelt musikkliv. Å knytte sammen aktivitet og initiativer for barn og unge innen begge felt har vært forsøkt tidligere, men det har ikke vært tatt tilstrekkelig hensyn til de (tidvis små) disponible ressursene som finnes rundt om i skoleverket.Prosjektet som blir beskrevet her er tenkt som en helhet, men det lar seg selvfølgelig gjøre å kun realisere enkeltdeler hver for seg, selv om man da mister synergi-effekten.
Prosjektforslaget bygger på følgende antakelser:
CD-ROM for skoleverket
Utdanningsdelen er tenkt ivaretatt gjennom utvikling av CD-ROM for bruk i undervisningen i skoleverket. Det kan uten store vansker lages flere versjoner med økende informasjonsmengde, valgmuligheter og kompleksitet tilpasset forskjellige skoletrinn og som etterutdanningsmateriale for lærere. Ideen er en videreutvikling av et prosjekt vi for tiden har
gående hos NoTAM, et prosjekt hvor det inngår computeranimasjon av lyd.
CD-ROMen vil inneholde:
La oss tenke oss et stykke musikk/abstrakt lydkomposisjon av elektroakustisk type på omlag 2:30. Ikke for komplisert, men med en rikdom i klangen som knytter an til de lydbilder man kjenner fra kommersielle produksjoner. Materialet består av forskjellige deler, som kan åpnes, studeres og bearbeides hver for seg. Stykket modelleres; dvs. lyddataene som utgjør stykket er strukturert som modeller man kan se på en skjerm. Et virtuelt kamera beveger seg langs denne modellen mens musikken avspilles. På ethvert tidspunkt kan brukeren «fryse lyden», med andre ord spille et avgrenset materiale om og om igjen, slik at øyeblikket blir til en klang. Denne klangen kan analyseres, slik at man ser en representasjon av spekteret på skjermen. Brukeren kan så bevege «øret» frem og tilbake i spekteret for å lytte til de forskjellige komponentene. Det er mulig for brukeren å velge «sin vei» gjennom stykket, lage sin egen miks samtidig som han velger sine egne detaljer å studere i det materialet som er ligger fremme. En tilnærmet riktig «gjennomflyvning» i forhold til den redigerte miksen er mulig. Slik kan egen kreativitet og egne ideer testes, og brukeren få umiddelbar respons på at hans/hennes egne ideer lar seg høre, og at de kanhende klinger bra. I tillegg er det naturlig tenke at brukeren skal kunne flytte rundt på de elementene som er lagt inn, og slik gripe mer strukturelt inn i selve komposisjonen.
Materialet som utgjør stykket ligger på CD-ROMen som enkeltelementer som mikses i sanntid. Råmaterialet ligger også på CD-ROMen, sammen med lærefiler som viser hvordan materialet er bearbeidet og strukturert til et stykke. Gjennom bruk av hypertekst (omfattende kryssreferanser) er det mulig å finne frem i lærefilene og der finne spor som viser historien til elektroakustisk musikk – komposisjonsteknikk og utvikling av verktøy, osv. Det er mulig å åpne programmene og selv bearbeide og eksperimentere med det innlagte materialet. Det er også mulig å skape nytt materiale (syntese) og bearbeide eget innspilt materiale (analyse/resyntese). I signalprosesseringsprogrammene ligger det lærefiler som forteller hva som skjer, og gjennom dette kan man lære signalprosesseringsteori med forskjellig detalj- og kompleksitetsgrad. Det er naturligvis ikke mulig å tilby helt profesjonelle programmer for alle former for lydbehandling, all den tid man må ta i betraktning at alle skoler sikkert ikke disponerer det nyeste innen computerteknologi.
CD-ROMen vil praktisk vise at en computer med relevant programvare enkelt erstatter svært kompliserte oppsett av slike «sorte bokser» som preger MIDI-verdenen, og at dette er veien for seriøst arbeid innen lydbehandling. Det vil videre være riktig å vise en del tallbehandling som er relevant innen computerstøttet komposisjon, først og fremst som ideskisser med sikte på å vise strukturell abstraksjon. Computeren blir en elektronisk lærer, og studenter blir pekt inn i teknologien på en måte som ikke er fremmed for dem.
Det vil være naturlig å til en viss grad knytte an til læreplanen for f. eks. matematikk, hvor det står at det skal vises hvordan matematikk er brukt til å lage kunst. Det skulle være en enkel sak å knytte an til både matematikk og fysikk gjennom lærefilene som har med akustikk og signalprosessering å gjøre, og et samarbeid med fagfolk derfra vil være noe vi vil satse på. Et viktig poeng, rent pedagogisk sett, er at elevene selv leter seg vei inn i musikken og kunnskapen gjennom de aspekter ved CD-ROMen som griper deres oppmerksomhet, det blir en form for læring som avdekker kunnskapsfeltet i takt med at deres egen interesse utvider seg. Naturligvis vil CD-ROMen inneholde læretekster som dekker hele feltet, og en mer tradisjonell top-down tilnærming vil også være mulig for dem som ønsker en strukturert oversikt. Hovedpoenget ligger imidlertid i sammenknyttingen av elektroakustisk komposisjonsteknikk, hvor lydmaterialet er like viktig som den
overbyggende abstrakte ideen, og den pedagogiske utformingen hvor elevene selv ledes til å ta ansvar for sin egen kunnskapsoppbygging.
Knytting til det profesjonelle musikkliv
Det er viktig å skape en resultatorientering i den utdanningen som er skissert ovenfor; en orientering som går utover karakter eller bestått – ikke bestått. Det er motiverende for elever å kunne «komme ut» med sine ting i sitt eget miljø, og dette kan selvfølgelig skje gjennom det frivillige musikkliv, men ordentlig blir det ikke før kontakten med det profesjonelle musikkliv er opprettet. Det dreier seg her om en tosidig prosess hvor det profesjonelle miljø på sin side har behov for den revitalisering som denne kontakten kan bidra til. En revitalisering hvor musikalske dogmer blir satt på prøve og redefinert i forhold til samtidens estetikk og mediekultur.
«Bryt Lydmuren» ble etablert i 1990 som et prosjekt for barn og unge, og har funnet sted tre ganger som del av Ultima-festivalen. Prosjektet har blitt produsert på en slags «ad hoc-basis», og har ikke blitt en stabil del av norsk musikkliv. Ideen er imidlertid utmerket, og er nettopp forankret i det profesjonelle musikklivet slik det er nødvendig. Det administrative ansvaret ligger hos Rikskonsertene, men til nå har prosjektet kun hatt fremføringer i Oslo-området, med deltakere fra forskjellige deler av landet.
Prosjektet bør organiseres som et utdanningsprogram for skolen, og nært samarbeid bør knyttes med en to-tre utvalgte skoler, slik det ble gjort i 1990. Hver av skolene må tilføres en komponistressurs som arbeider sammen med lærere og barn for å skape et musikkverk. Slik sikrer man at grunnstammen i konserten holder mål iflge en profesjonell estetisk standard. Utdanningsdelen ivaretas av skolene, med innsending av verk til en åpen konkurranse. En form for juryering på regionsbasis er kanskje heller ikke helt unaturlig.
Det vil være naturlig også å realisere prosjektet på landsbasis, m.a.o. forankre det i de forskjellige festivaler som finnes i alle de større byene, samtidig som man beholder Ultima som nasjonalt «anker».
Forskjellige lokale konserter, hvor programmet utvikles som del av et Rikskonsertdrevet prosjekt, og hvor arbeidet springer direkte ut av klasseroms/lab-undervisningen innen elektroakustisk musikk, skulle ha gode muligheter til å kunne komme bredt ut. Prosjektet kan gjerne «toppe seg» med en litt større markering en gang om året, og den funksjonen kan jo godt gå på omgang. Her er det imidlertid viktig å tenke på publisitet og mediaoppmerksomhet generelt, og NRK er en naturlig samarbeidspartner i så måte. Det er riktig å si at uten NRKs innsats vil projektet vanskelig kunne tenkes å oppnå nasjonal interesse. NRK dekker flere av de festivalene som finner sted rundt i landet, og vi kan kanskje også etterhvert tenke en viss samkjøring Trondheim – Oslo, hvor det finnes et høyhastighet datanett som gjør det mulig å holde «simultankonserter».
Tidsplan
Dersom prosjektet finner interesse hos bevilgende myndigheter slik at CD-ROMen kan realiseres, og tilsagn blir gitt innen ikke alt for lang tid, vil CD-ROMen kunne være klar til bruk i skolen høsten 1997. I løpet av tre måneder vil det kunne være mulig å hente inn verk som kan utgjøre grunnstammen i en konsert i regi av Bryt Lydmuren.
Fremføring – høyttalerorkesteret fra Groupe de Recherches Musicales (GRM)
Konserten tenkes realisert av Oslo Konsertverksted (Konserthuset) og Rikskonsertene. For å gi den nødvendige storslagne ramme tenkes det at konserten kunne følge som en kveldskonsert etter et seminar, hvor komponistene av verkene har fått innføring i – og praktisk erfaring med – et av verdens ledende diffusjonsinstrumenter, høyttalerorkesteret fra GRM i Paris.
Konserten bør inneholde:
Høyttalerorkesteret er satt sammen av ca. 40 høyttalere, som med forskjellig frekvensrespons gjengir musikken på litt forskjellig måte. Plassert rundt i rommet er dette et verktøy for spredning av musikken i et akustisk rom. En slik diffusjon gir en fantastisk dybde til musikken, og vil gi mersmak for vordende komponister og andre deltakere i musikklivet.
Konserten tenkes neste dag etterfulgt av tilsvarende seminar/workshop for profesjonelle komponister, med konsert om kvelden. Både seminar og workshop er naturligvis åpen for deltakere i Bryt Lydmuren. Kveldskonserten samme dag vil gi fagfeltet en presentasjon som er storslått, og som samtidig knytter barn og ungdom fra «Bryt Lydmuren» direkte inn i en fremføringssituasjon hvor de ser «veien frem» for deres eget voksne liv. Barna trekkes direkte inn i den profesjonelle sammenhengen.
Jøran Rudi, februar 1995