Lyden av en kopp som knuses. Biler som kjører. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ørene på komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.

Tekst: Bente Iversen

Det er ikke bare en gammel bilpark Norge og Albania har til felles. For tre år siden var de også de eneste landene i Europa som ikke hadde eget studio for elektroakustisk musikk. I fjerde etasje i Menighetsfakultetet, innerst i gangen bak fire gule kontordører, finner vi Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NoTAM).

Selv om de fleste av oss ikke er klar over det, hører vi stadig ting som produseres her på forskjellige radio- og tv-kanaler, konserter, festivaler, kunstutstillinger, i museer og andre tenkelige og utenkelige plasser hvor bearbeidet lyd lar seg høre. Stikkordene for alt NoTAM driver med er lydbehandling og kunstmusikk, som leder Jøran Rudi liker å kalle det.

– Med det mener jeg musikk som ikke først og fremst er laget for å toppe salgslistene. Noen kaller det seriøs musikk, men den betegnelsen er ikke riktig god, for det er flere som driver seriøst med musikk.

To studioer godt utstyrt med kraftige datamaskiner og et par kontorer, er hva NoTAM råder over. Når Apollon er på besøk sitter et par komponister, en informatiker, en industridesigner, en hollandsk musikkstudent og to sivilarbeidere og arbeider ved maskinene.

– NoTAM er det eneste stedet i Norge for profesjonelt arbeid med lydbehandling i musikalsk sammenheng. Maskinkapasiteten vår er faktisk av de største blant instituttene på UiO. Men det er nødvendig; utviklingen av fagfeltets spisskompetanse henger nøye sammen med tilgjengelig regnekapasitet; hvilke problemer som lar seg løse med rimelig forbruk av tid.

Etterlyst
Da lydstudioet ved Henie-Onstad Kunstsenter ble nedlagt tidlig på 80-tallet, fantes det ikke lengre studiofasiliteter for profesjonelle komponister som arbeidet med elektroakustisk musikk.

– I årene fram til NoTAM ble etablert, var Norge og Albania de eneste landene i Europa som ikke hadde eget studio for denne typen musikk. Norge manglet også et miljø for både forskning og utvikling i elektroakustisk musikk, og dette bidro sterkt til marginalisering av denne musikken, forteller Rudi.
Flere miljøer etterlyste et slikt sted som NoTAM etter hvert har utviklet seg til å bli.

– For det første ønsket komponistene et sted hvor de kunne arbeide med lyd på en profesjonell måte. For det andre trengte pedagoger et sted hvor de kunne hente ut kunnskaper om bruk av teknologi innen musikk. Institutt for Musikk og Teater ønsket seg spisskompetanse som kunne bidra til utviklingen av musikkvitenskapen, og fagmiljøet ved tidligere NTH i Trondheim ønsket et sted for mer kunstnerisk arbeid med lyd.

Organisert lyd
I dag er det er tre ansatte ved NoTAM, bare daglig leder har hel stilling.

– Hva er formålet med NoTAM?

– Vi skal koordinere forskning og formidling av bruk av teknologi i musikk. Samtidig skal vi være et treffsted for alle som interesserer seg for eller arbeider med elektroakustisk musikk, eller prosessering av lyd, sier Rudi.
NoTAM skal være en kunnskapkilde innen akustikk, teknologi og kunstmusikk som alle universiteter og høgskoler som tilbyr høyere utdanning i musikk, skal kunne benytte seg av. Til nå har aktiviteten i stor grad vært konsentrert rundt Oslo.

– Det er naturlig at mye av aktiviteten til nå har foregått her ved Universitetet i Oslo. Men nettverkets aktivitet øker, og den nasjonale koordineringen med de andre universitetene og høgskolene blir stadig viktigere.

– Hva er egentlig forskjellen på lyd og musikk?

– Jeg definerer musikk som ‘organisert lyd’. Definisjonen frikobler det musikalske objekt fra lagringsform, det være seg noter eller lydgeneratorer som f.eks. piano. Det er nok dessverre mer vanlig å definere musikk som det som lar seg nedtegne med noter, men da setter man seg ute av stand til å kunne gripe en mengde musikalske aspekter.
Komponister som arbeider ved NoTAM interesserer seg for klang. Lyder fra ting som støter sammen, fosser som renner eller biler som kjører, kan ende opp som komposisjoner, etter at samtidskomponister har fått arbeide med dem. Ved hjelp av datamaskinene kan komponistene vri, vende og bygge om på lydene til opprinnelsen er vanskelig å spore. Resultatet blir kunstmusikk. Denne formen for kunstmusikk er komplisert og krever mye arbeid. De fleste forbinder musikk med en serie av toner med forskjellig klang, men her har vi forlatt notene og tatt for oss lydenes spektra; deres enkeltkomponenter og deltoner.

– Litt smalt for folk flest?

– Computermusikk er et smalt spor i verden, og det skyldes delvis gammeldagse forestillinger om hvordan musikk skal være. Musikkvitenskapens nyutvikling baserer seg nå på arbeid med innspilt lyd – ikke med notasjon – og NoTAM lager verktøy for dette.

– Hva skal man egentlig med musikk som så få hører på?

– Musikk skapt med teknologi bærer frem andre uttrykk enn dem vi hører til vanlig. Teknologi er ikke først og fremst noe som gjør at arbeidet går raskere, eller at gamle verk blir mer moderne. Teknologien muliggjør kvalitativt nye uttrykk, og det har vi ikke råd til la være uprøvd dersom vi skal virke i samtiden og skape fremtiden.

Møter læreplanen
I den nye læreplanen for grunnskolen står det at elever fra 6. til 9. klasse skal komponere med bruk av teknologi. På statsbudsjettet for neste år foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å kutte bevilgningene til NoTAM, noe som utgjør hele 50 prosent av budsjettet til musikksenteret. Det samme departmentet har pålagt lærere å sette seg inn i og undervise i bruk av musikkteknologi.

– Vi er det eneste senteret som driver profesjonelt i dette fagfeltet. Mange lærere har ringt oss fordi de lurer på hva de skal møte læreplanen med. Vi sitter inne med mye informasjon og undervisningsmateriale og har hjulpet mange.

Rudi mener Departementet er ekstremt korttenkt, når de nå vil kutte bevilgningene.

– Jeg tror rett og slett ikke de er klar over hva vi gjør. Kulturdepartementet som står for den andre halvdelen av budsjettet, foreslår å opprettholde sin bevilgning.

NoTAM har den siste tiden arbeidet med å utvikle en CD-ROM for barn og ungdom hvor musikkhistorie og teknologi står sentralt.

– Hva skal elever med en CD-ROM, når skolene ikke engang har råd til bøker?

– Det er et politisk problem. Læreplanen sier faktisk at elever skal undervises i musikkteknologi. Når lærere skal undervise i musikkteknologi, er det en forutsetning å ha både kunnskap og verktøy å gjøre dette med. Vi anser det som vår oppgave å både gjøre kunnskapen tilgjengelig og lage slike verktøy. NoTAM har også utviklet planer for et undervisningsopplegg på mellomfags- og hovedfagsnivå i denne delen av musikkundervisningen ved universitetene. Dermed har vi bidratt til undervisningstilbud fra grunnskolenivå helt opp til øverste universitetsnivå i løpet av de tre årene vi har vært i drift.

Ikke musikkpoliti
Fra tidlig morgen til langt over midnatt finner man folk i studioene hos NoTAM. Det har etter hvert utviklet seg en egen liten ‘nattgruppe’ som viser seg først seint på kvelden for å arbeide med lyd – en subkultur som Rudi kaller dem.

– Jeg synes det er flott. Subkulturene er svært viktige i utviklingen av et samfunn, noe resten av kulturlivet synes å ha glemt. Det er ofte i disse gruppene det nye og spennende kommer fram, og det er også ofte subkulturene som er sterkest underfinansiert og som mest trenger en åpen dør uten for mye av en dørvakt.
NoTAM skal være et sted hvor folk med interessante og anderledes musikkideer kan få prøvd dem ut.

– Målet vårt er ikke å få folk til å bli som oss. Vi er ikke noe musikkpoliti, selv om NoTAM har sin forankring i hva jeg kaller kunstmusikk. Folk får komme hit å gjøre sine prosjekter på egne premisser. Vi vurderer den tekniske relevansen i prosjektet, for vi kan ikke slippe til alle som vil. Designeren som besøker oss nå, skal se om det lar seg gjøre å lage et ‘rom’ som han kan ta med seg overalt ved hjelp av en datamaskin, og som han skal kunne orientere seg i ved hjelp av lyd. Vi er vel usikre på om han får det til, men det er et interessant prosjekt som hører hjemme her.

Urbant fenomen
NoTAM har bevisst satset på Internett som en base hvor folk skal kunne hente informasjon om musikkmiljøet i Norge. De har blant annet lagt ut en liste over all nedskrevet norskprodusert musikk. (Http://www.notam.uio.no/nmi/kataloger/)

– Om lag 1000 personer er innom våre sider hver dag. Halvparten er fra utlandet.

– Hva er årsaken til at elektroakustisk musikk kom så sent i Norge?

– Det er vanskelig å svare på, men det har nok noe å gjøre med at vi er et lite land med få mennesker. Elektroakustisk musikk er et urbant fenomen, og Norge er ikke akkurat noe utpreget urbant land.

Rudi tror også at dette har med ideologi å gjøre.

– Her i landet skal vi alle være så like, ha felles holdninger, og mene omlag det samme om det meste. Rommet for det litt sære har ikke vært stort nok til å gi vekstmuligheter. Det etablerte musikkmiljøet har naturlig nok fokusert på den delen av musikken hvor man har kunnet regne med tilstrømning stor nok til å forsvare bevilgninger, og vi har som sagt ikke hatt noe miljø for forskning og utvikling. Det har den etablerte musikken hatt i rikt monn. Vi har ingen sterk tradisjon i ryggen, men nettopp derfor kan vi lett lage våre egne arbeidstegninger, og slik oppnår vi faktisk også internasjonal respekt.

– se lyden
Ett nytt og spennende prosjekt NoTAM arbeider med for tiden, er å visualisere lyd. Vi skal både se og høre kunstmusikk i framtida. En konsertvideo er allerede laget, og distribuert langt utover Norges grenser. Også den litt anderledes enn de vi konsumerer på MTV.
På skjermen ser vi noe som kan minne litt om en science-fiction-film med litt uvanlig lyd. Det er som å sitte i et lite romskip og kjøre hurtig eller sakte mellom spisse og runde krater på planeten som skal gjenerobres. Etter hvert som lyden endrer karakter endrer også formasjonene på planeten seg.
– Vi viser hvordan musikken ‘ser ut’ – musikken er altså modellert både som lyd og bilde. Stor lydstyrke gir høye topper, og plasseringen i landskapet er avhengig av frekvens. Fremstillingsformen gir større opplevelse og forståelse av lyd, sier Jøran Rudi.

FAKTA OM NOTAM
* Etablert i 1993 som et nasjonalt nettverk hvor nodene er universiteter og høgskoler med undervisning i musikk på høyere nivå.
* Har eget styre og er definert som en selvstendig institusjon med driftstøtte fra Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
* Har nær forbindelse med Institutt for Informatikk og Intitutt for Musikk og Teater ved Universitetet i Oslo. Nettverket og UNIX-utstyret holdes oppe ved hjelp fra Universitetets Senter for Informasjonsteknologi. Har også etablert et formelt samarbeid med Norges Musikkhøgskole.
* Formålet er å ivareta nasjonale koordinerings- og samarbeidsfunksjoner mellom deltakende universiteter, høgskoler og skapende miljøer.